Solhjell blogger om lekser i dag, etter dagens nyhetsinnslag om at det ikke finnes noen lov som sier at elevene skal ha lekser. Som seksbarnsmor og 3.års-student på allmennlærerutdanninga oppleves leksearbeidet hjemme mest som belastning, dessverre, og flere praksisperioder viser at det er stor variasjon i innsatsen på leksefronten, både når det gjelder mine øvingslæreres oppfølging av elevenes hjemmearbeid og på elevenes egen innsats.
Jeg tenker at det er et flott tiltak om man legger inn leksehjelp som en del av sfo-tilbudet, men hva med elevene fra femte trinn og oppover? Et annet spørsmål er: hvor kvalifisert bør man være for å kunne være leksehjelper? Min erfaring er at mange elever trenger hjelp til leksene, men jeg vet om et par, tre mødre og fedre som gjør leksene for barna, med argumentet om at "leksene må jo gjøres" - når det av og til blir slik hjemme, hva da med kvaliteten på hjelpen som skal gis? Kommer elevene til å gjøre lekser selv på sfo, eller kopierer de bare hverandre?
Man ønsker seg faglærere med fordypning for å sikre at elevene skal ha de beste forutsetninger for å nå kompetansemål og ferdighetsmål, men: når en stor del av det faglige arbeidet legges på elevens egne skuldre, og eleven befinner seg i Vygotskys proksimale sone -hvem blir da den kompetente andre?
Akkurat nå venter et annet gjøremål, gjett hvilket!
Nettopp - leksehjelp :)
