torsdag 5. februar 2009

Lekser, eller ikke lekser, that's the question.

Solhjell blogger om lekser i dag, etter dagens nyhetsinnslag om at det ikke finnes noen lov som sier at elevene skal ha lekser. Som seksbarnsmor og 3.års-student på allmennlærerutdanninga oppleves leksearbeidet hjemme mest som belastning, dessverre, og flere praksisperioder viser at det er stor variasjon i innsatsen på leksefronten, både når det gjelder mine øvingslæreres oppfølging av elevenes hjemmearbeid og på elevenes egen innsats.  

Jeg tenker at det er et flott tiltak om man legger inn leksehjelp som en del av sfo-tilbudet, men hva med elevene fra femte trinn og oppover? Et annet spørsmål er: hvor kvalifisert bør man være for å kunne være leksehjelper? Min erfaring er at mange elever trenger hjelp til leksene, men jeg vet om et par, tre mødre og fedre som gjør leksene for barna, med argumentet om at "leksene må jo gjøres" - når det av og til blir slik hjemme, hva da med kvaliteten på hjelpen som skal gis? Kommer elevene til å gjøre lekser selv på sfo, eller kopierer de bare hverandre?

Man ønsker seg faglærere med fordypning for å sikre at elevene skal ha de beste forutsetninger for å nå kompetansemål og ferdighetsmål, men: når en stor del av det faglige arbeidet legges på elevens egne skuldre, og eleven befinner seg i Vygotskys proksimale sone -hvem blir da den kompetente andre?

Akkurat nå venter et annet gjøremål, gjett hvilket!

Nettopp - leksehjelp :)

   

1 kommentar:

  1. Jeg synes dette er en interessant diskusjon. Tidligere var jeg veldig for lekser - jeg tenkte at det var nødvendig for å få nok trening i ulike fag, og jeg syntes det ga foreldrene en god mulighet til å følge opp barnas skolearbeid. I min ideelle verden brukte alle foreldre nok tid sammen med barna sine til leksehjelp. Tida som lærerstudent og -vikar har gitt meg et noe annet syn på saken. Det er ingen tvil om at det er stor forskjell på hvor mye støtte elevene får hjemmefra når det gjelder lekser. Hvordan skal en som lærer vurdere hjemmearbeidet til elevene når noen åpenbart har strevd seg gjennom helt alene mens andre har fått mor til å skrive for seg. Det er en grense for hvor "voksen" håndskrift en femteklassing har... Og selv om eleven har skrevet alle regnestykkene pent i boka, hvordan kan jeg vite om han eller hun har greid dette på egen hånd, eller om far har diktert alle svarene? Dermed blir det vanskelig å vite om de tilbakemeldingene en gir, faktisk er til noen nytte, og om leksene fører til høyere læringsutbytte.

    Jeg er derfor tilbøyelig til å støtte tanken om lengre skoledag hvis det er nødvendig for å komme igjennom alle læreplanens mål. Jeg synes ikke det er noen god ide å legge dette til SFO. Da vil kun de yngste elevene nyte godt at ordningen, og jeg er slett ikke sikker på om det er der behovet er størst. Jo høyere opp i skolen elevene kommer, jo mer vil det variere om foreldrene er i stand til å hjelpe til med lekser.

    SvarSlett