lørdag 6. juni 2009

Publisering og vurdering via blogg og LMS

For en fersking som meg er det mye å lære om IKT. Som en del av denne læringen skal jeg nå skrive en refleksjonstekst om hva Web 2.0 er, hvordan jeg som lærer kan bruke dette i mitt pedagogiske arbeid, samt hvilke tanker jeg har rundt publisering av arbeids-/mappetekster på åpent nett kontra lukket. Du vil fort finne ut at jeg bruker linker og linkers linker som eksempler på Web 2.0-publikasjoner.

I boka DidIKTikk (Bjørno med flere, 2008:107) forklares Web 2.0 som en betegnelse på de nye deltagerdrevne, interaktive nettjenestene.

Det er altså det store skrittet fra at noen få skrev for mange, til at deltagerne skriver sammen. Vi snakker om noen typer sosial programvare, der hensikten er kommunikasjon og samhandling. Man kan bygge sosiale nettverk, læringsnettverk, produsere tekster sammen og gi hverandre tilbakemeldinger eller diskutere. Eksempler på slike er blogg, wiki, You_Tube, Facebook, Nettby og delogbruk. Felles for dem alle er at de krever aktive brukere.

Blogg
Det du leser nå, er en blogg. Studiet mitt krevde at jeg lagde den, og etter at den ble opprettet har jeg lest utrolig mange interessante blogger. Noen av dem har jeg valgt å følge. Kari bruker sin blogg som dagbok, kunnskapsministeren blogger, og har linker til flere skoleblogger, blant annet skulebloggen. Det særegne med en blogg er at de nyeste innleggene ligger øverst og at man kan legge inn pekere til andre nettsteder og blogger, man kan sette inn videoer og bilder, dessuten kan man kommentere hverandres innlegg. Man avgjør selv hva man vil publisere på bloggen, og det er enkelt å redigere både innlegg og sidelayout. Har du lyst til å lage din egen blogg, kan du åpne en konto, velge deg en mal og skrive av hjertens lyst. Om du googler på søkeordet blog, finner du blant annet tilbud om et spesiallaget bloggverktøy fra blogger.com. Det kan være lurt å lese vilkårene først. De store nettavisene og flere nettsamfunn tilbyr også gratis bloggverktøy, men de fleste er reklamefinansiert og egner seg lite til skolebruk.

Om man ønsker at elevene skal blogge, må de være over 13 år, ifølge Googles vilkår. Man kan opprette en klasseblogg eller skoleblogg, og skrive om ting man jobber med. Har elevene hver sin blogg, kan de gi kommentarer til hverandre. Det er viktig å huske på at alle må lære seg å være kritiske til det som legges ut på nettet. Blogging kan være en fin måte å lære seg dette på, fordi man ser det andre gjør. Den største pedagogiske gevinsten er kanskje elevens mottakerbevissthet. Hvordan man forholder seg til rettskriving er et annet spørsmål, for elever som er dårlige i rettskriving blir veldig synlige. Kanskje kan innleggene skrives i et Word-dokument først, og limes inn i bloggen etter at læreren har godkjent det? Jeg vet at det er flere av mine medstudenter som syntes det var litt skummelt å publisere egne tekster i det offentlige rom. Mulig det kunne vært mindre skummelt med en godkjenning først.

Når man skal vurdere elevblogger, er det viktig at elevene kjenner til målsettinger og vurderingskriterier på forhånd. Dessuten er det spesielt viktig med god informasjon til hjemmene. Om man begrenser andres tilgang til bloggen blir noe av hensikten borte, tenker jeg, for hensikten er vel nettopp at arbeidet legges ut i det offentlige rom. Bilder bør for øvrig legges ut i lav oppløsning, og kan med fordel redigeres først slik at de egner seg for publisering. Elevene må også lære at de kan legge ut bilder av andre uten samtykke.

Artikkelen IKT i Kunnskapsløftet av Kjell Atle Halvorsen, reiser et spørsmål om ungdomsgenerasjonen primært tenker på digitale medier som kilder til underholdning og kommunikasjon med venner. Det er altså ikke gitt at alle synes det er like interessant å blogge i skolesammenheng. Jeg er også enig med Halvorsen i at bloggens struktur legger i større grad til rette for meddelelser enn meningsutvekslinger. Bloggen er derfor mindre egnet for likeverdig utveksling av erfaringer, forslag og synspunkter enn for eksempel et diskusjonsforum.

Wiki
De aller fleste har vel vært innom Wikipedia og hentet informasjon. Dette er den mest kjente av alle wikier og er et dugnadsbasert leksikon på nett. Sitat fra DidIKTikk (Bjørno med flere, 2008:111f):

Hvem som helst kan skrive artikler eller føye informasjon til eksisterende artikler. Tjenesten finnes på over 200 språk. Wikipedia ble etablert i 2001, og per desember 2007 inneholdt det over sju millioner artikler, hvorav over 140 000 i den norske bokmålsutgaven. Det finnes en mindre nynorskversjon, og en liten versjon på nordsamisk. (...) Wikipedia er ikke vitenskapelig og faglig kvalitetssikret, men er basert på "kollektiv kvalitetssikring". Dugnadsorganiseringen har i enkelte tilfeller ført til at noen spilloppmakere har endret eller skrevet sjikanøse artikler, men det blir som fjernet raskt. Artikler med eksakt innhold om objektive, ukontroversielle saker er nok mest etterettelige. Når du leser om mer kontroversielt stoff, kan
det være smart å kontrollere mot andre kilder, og sjekke historikken til artikkelen. (...) Dessuten er
informasjonen organisert i en hyperstruktur, slik at det er enkelt å følge emner som forklaringen referer til. Det gir en unik mulighet for å orientere seg i kompiserte sammenhenger og ikke bare i enkeltemner. (...) Teknologien som brukes for å lage Wikipedia kalles for wiki (etter hawaiisk som betyr raskt, og som brukes som navn på terminalbussene på flyplassene). Teknologien gjør at mange kan redigere på det samme dokumentet og føye til hypertekster med relatert informasjon.

En wiki er et nettbasert samarbeidsverktøy der brukerne har tilgang til å redigere siden direkte i nettleseren. Man kan begrense brukertilgangen, noe som er en fordel i skolesammenheng. Det særegne er hyperstrukturen, og at man kan lage diskusjonstråder.

En wiki brukt i skolen vil kreve stort engasjement både fra læreren og elevene. Når jeg starter i mitt arbeid som lærer er dette et verktøy jeg godt kan tenke meg å ta i bruk. Da er det fint å kunne kikke litt på hva andre har gjort før meg. Moldeklev har brukt Google_sites i et prosjekt om energi med sine elever på 6.trinn. Kjetil skriver om et forsøk med wiki i grunnskolen. Han har brukt Web 2.0-verktøyet PB Wiki og laget en dikt-wiki sammen med elevene sine på 7.trinn. Noen studenter ved Høgskolen i Østfold har laget en nettbasert lærebok i Wikibøker om IKT_i_utdanning.

Nettsamfunn Det finnes mange ulike nettsamfunn der man oppretter brukernavn og lager seg vennelister. Man skriver om seg selv, legger ut bilder og linker til ting man syns er interessante. Noen av disse er populære blant barn og unge. I enkelte tilfeller kan de egne seg godt til å holde kontakt med eldre elever som trekker seg tilbake fra skolehverdagen. Mange av dem er flittige brukere av chattekanalene, som er et verktøy på disse sidene. Om læreren er tilgjengelig for å gi veiledning via disse, kan det ha positiv effekt på skolearbeidet. Ved å ta i bruk og lære om de ulike nettsamfunnene på skolen, kan man lære elevene nettvett. Man vet ikke om nettvenner er den de gir seg ut for å være, og bruk av webkamera har fått noen ungjenter til å utføre handlinger foran kamera som de absolutt burde ha latt være. Mobbing har ført til at enkelte skoler stenger tilgangen til slike sider. Selv mener jeg at mobbingen sannsynligvis ville funnet sted i en annen form om ikke nettet hadde vært arenaen for det. På nettet vil det være godt synlig, og man kan sikre seg god dokumentasjon på det som foregår. Med denne dokumentasjonen har man mulighet til å få gjort noe med situasjonen. Jeg ser likevel at tidsrammen til læreren kan bli en utfordring, men man er jo forpliktet til å gjøre sitt for å få slutt på mobbing.

At det er aldersgrense på disse nettstedene ser ikke ut til å være noen hindring for unge entusiaster. Noen lager seg profil med riktig alder uten å bli stoppet, andre ljuger glatt på seg noen år. Internettbruk og nettsamfunn burde være tema på foreldremøte allerede fra mellomtrinnet. Det viser seg å være skremmende mange foreldre som ikke følger med på hva barna gjør på nettet. Noe av årsaken tror jeg er at de ikke vet hva som finnes av muligheter der ute. Et spørsmål er om det er skolens oppgave å informere foreldrene om dette. Selv tror jeg vi har mye å tjene på å informere dem.

Jeg har en egen profil på Facebook, der jeg holder kontakten med venner og kjente. Man kan lukke profilen slik at bare de man godkjenner som venner får tilgang til den. Jeg laget meg også en profil på Nettby for å se litt på hva barna mine holder på med.
Åpningssiden der inneholder utvalgte nyheter fra Nettbys grupper, og både den og gruppene egner seg lite for skoleungdom.

Som student og kommende lærer er jeg en ivrig bruker av
delogbruk. Det er et nettverk for mennesker med interesse for sosial web, IKT og skole, blant annet lærere og pedagoger. Det er en egen gruppe for Web 2.0, en egen gruppe for wiki, samt mange andre grupper som har å gjøre med IKT og skole. Prinsippet er: del det du har, bruk det du får. Du finner også mange blogginnlegg om pedagogisk bruk av IKT i skolen.

LMS
LMS har blitt et begrep i norsk skole. Navnet er en forkortelse for Learning Management Systems, som på norsk kan kalles et læringsstøttesystem, læringsplattform eller læringsmiljøsystem. Fronter og It’s learning er de to mest brukte LMS-ene på alle nivåer i norsk utdanning (Bjørno med flere, 2008:128).

Systemene tilbyr funksjoner for kommunikasjon, samarbeid og publisering. Konkret dreier det seg om e-post, pratekanaler, diskusjonsforum, blogg, filoverføring, publisering og lagring av filer, samt tilgang til felles områder for grupper av elever og lærere. En stor fordel er at de ligger tilgjengelig på Internett og kan nås uavhengig av tid og sted. Samtidig er de vernet for innsyn ved at brukernavn og passord må oppgis for å få tilgang. (...) Brukerne blir inndelt på ulike nivåer med ulike rettigheter. Noen skal kun ha
tilgang til å lese det som ligger i systemet, andre skal kunne skrive og endre, og et fåtall skal kunnelage strukturer, slette og endre andres arbeider. De administrative rettighetene til elever og foreldre begrenser seg gjerne til å kunne endre på utseendet og oppsettet på egen profil.

Ovenstående er hentet fra DidIKTikk (Bjørno med flere, 2008:125f)

Med sin romfordeling og mappestruktur fungerer LMS godt som et verktøy i skolen. Funksjoner for kommentarer og rettinger gir gode veiledningsmuligheter. Mapper for oppgaver med innleveringsfrister kan lukkes på et tidspunkt som læreren har valgt. LMS-ene støtter også hyperkoblinger, lyd, video og foto, så man har for så vidt de samme funksjonene her som på åpent nett.

Åpent nett kontra lukket
Det dreier seg her om tilnærmet fullstendig brukerstyring på det åpne nettet (selv om man kan opprette egne grupper og selv kontrollere om tilgangen skal være åpen eller lukket) kontra utdanningsinstitusjonens hierarkiske organisering av informasjon og gruppestruktur. Jeg tenker at primært er LMS å foretrekke for publisering av dokumenter og annet som kun er av interesse for brukerne i skolen. Vurderinger og tilbakemeldinger på elevarbeider mener jeg hører hjemme i lukkede fora, men gode prosjekter som man ønsker å dele med allmennheten kan man jo gjøre litt ekstra stas på. Dessverre er det slik at de som har gjort sine første erfaringer med publiseringsverktøyene for åpne nett uttrykker at de bruker forholdsvis lang tid, men at de gjerne forsøker igjen.

Siden barn og unge er sårbare og ofte lite bevisste på konsekvenser av eksponering, innhold og hvem som kan lese det de publiserer, trenger de å bevisstgjøres på dette. Mange gjør sine erfaringer på fritiden, på godt og vondt, derfor kan det være bra at skolen gir dem øvelse i publisering på åpent nett.

Selv tror jeg på en kombinasjon av de ulike mulighetene blogg, wiki, nettsamfunn og LMS gir, god innføring i nettikette og et godt samarbeid med hjemmene. Dessuten støtter jeg fullt ut at man deler ideer, synspunkter og ulike prosjekter med hverandre, men presiserer at kildehenvisningene er viktige.


1 kommentar:

  1. Hei Tove Irene.

    Dette var et bra innlegg som har god belegg i teorien. Likte spesielt godt ditt valg av språket, det er akkurat slik en blogg skal være; lettleselig med et personlig og greit språk!

    Jeg synes også det er viktig å være bevisst aldersgrenser og nettvettregler. Det er nok som du sier et viktig tema å ta opp for foreldrene. Det vil vel også gi et bedre hjem-skole-samarbeid vil jeg tro.

    Mobbing på nett foregår det mye av, og det er som du sier en god dokumentasjon på mobbingen. Godt at det er noen fordeler med digital mobbing! Så jeg støtter din oppfordring til alle foreldre og lærere til å følge med på hva elevene gjør digitalt! Det kan være den eneste måten å finne ut på hvilke elever som mobber eller blir mobbet.

    Aldersgrenser på de ulike forum på nett er det viktig for skolens ansatte å være bevisste på. Som lærer skal en være et voksent forbilde, og om ikke skolen tar regler på alvor, hvem vil da gjøre det? Derfor er det viktig at lærerne tar bevisste valg ved bruk av digitale medier, samt informerer elevene om dette.

    Lykke til med eksamen :o)

    Hilsen fra Jorunn

    SvarSlett